Hvilke metoder/kursmoduler er det?

1) Grunnkurset, som beskrevet på forrige side. Kom i gang – med et par utvalgte verktøy- samt basisinformasjon.
2) Tanketrening. Mental trening. Om vårt bevisste og ubevisste sinn.
3) Indre reiser og drømmearbeid
4) Kommunikasjonsprosessen – deg og ditt barn – mulig motstand og «støy»
5) Utvikle din egen tilstedeværelse og din egen indre gps
6) Nærvær/kontakt som verktøy, basert på prinsipper fra Daniel Stern og Ruela Frank

I hvilket tempo anbefaler du å ta de ulike kursmodulene?

Begynn med grunnpakken. Deretter se det an; noen ønsker et intensivt opplegg, andre ønsker å ta det trinn for trinn i sitt tempo. Det kan være smart å komme 2-4 personer sammen, så kan dere trene og utveksle erfaringer sammen, for så å ta neste trinn videre.

Hvilken metode er den aller mest kraftfulle, med best resultater?

Metoden som er mitt hjerte aller nærmeste er basert på «The Journey». «The Journey» er en metode kjent blant flere hundre tusen rundt om i verden. NLP (nevrolingvistisk programmering) teknikker inngår, men den er mye mer en helheltsterapi enn NLP med elementer fra gestaltterapien også.
Se mer om denne metoden nederst på denne siden. Denne kombinert med en skreddersydd for barnet lydfil (basert på hypnoterapi) er en «innertier» tenker jeg.

VEDLEGG, om metoden the Journey: spørsmål og svar

Aller først;
Barn sier ofte: «Dette var kult» «Dette var gøy». Det gir også mestring og økt trygghet å finne ut av ting på egen hånd, der mor eller bestemor eller en annen voksen person holder i prosessen, en prosess, som kan ta fra 20 minutter til 1 time.

Når er metoden god å benytte sammen med barn?

Endring i væremåte kan være et stikkord her.
På et eller annet tidspunkt kan man oppleve at et barn endrer væremåte i visse situasjoner eller generelt, som en av disse:
– blir mer sjenert og tilbakeholden
– begrenser seg selv
– det kan være aktiviteter de hadde lyst til før men ikke har lyst til lenger
– oppfører seg ufint på ulike vis mot andre, fysisk også

Enkelte kan være redd for det meste også i hverdagslivet; angst for å være alene i bilen når mamma og pappa er inne i butikken, å være alene noen timer på dagtid etc
Enkelte barn kan ta på en ”kjekk” fasade og sier alt er OK uten at det er det.

Hva opplever barn gjerne i prosessen?

– Økt trygghet. De finner svarene i seg selv, noe som gir en god mestringsfølelse.
– Sammenhenger oppdages til følelser de ikke var klar over på en «kul» måte i barnas verden
– Hvordan kunne hendelsen ha vært, positivt sett, dersom dette hadde skjedd nå (læring)
– De får på barns ofte enkle vis sagt hva de følte, det de ikke sa da hendelsen skjedde, nå får de satt ord på det
– Forståelse for hele situasjonen slik at det bare blir et minne uten ubehag i ettertid
– De lærer verktøy en har med seg videre, enten sammen med sin mamma, bestemamma, andre omsorgspersoner eller alene

Hvordan få best mulig resultat?

– La alt skjer på barnets «premisser» og i deres verden – deres språk, virkelighetsoppfatning – legg bort foreldre og oppdrager rollen underveis . La barnet få at vite det er
”sjefen i prosessen – med de hjelpemidler du gir dem.
– Se barnet som den ressurs personen det virkelig er – uansett omstendigheter
– Bli oppmerksom på muligheter til egen læring også, hva var bra – hva kan jeg utvikle til å bli bedre. Ha gjerne noen å lufte erfaringer mer.
– La barnet få snakke ut hvis det er snakkesalig i begynnelsen. Lytt.
– Vær tilstede i barnets verden, på deres banehalvdel, og hjelp dem å finne svarene i seg selv . Dog: vær tålmodig. Det er OK å foreslå/hjelpe, men la dem selv velge – gjerne
blant flere alternativer.
– Ha gjerne tegnesaker klare også.
– Vit at hver prosess med barnet er en skritt i en riktig retning for å øke barnets trygghet og selvfølelse
– Vit at av og til kan det være noen andre som bør kjøre prosessen for deg. Dette fordi det kan være våre barn er redde for å såre oss ved å si/dele for mye. Svært ofte er
skolesituasjoner og situasjoner man ikke selv er involvert ikke noe problem for barnet å snakke om. Erfaringsmessig har ”utfordringer” gjerne vært skilsmisser og dødsfall nære
familiemedlemmer, der foreldre selv har vært emosjonelt involvert: Barn vegrer seg da ofte for å «ta opp» det de vet er vanskelig for sine foreldre.

Det som er så genialt er svært ofte :

Så snart barna i løpet av prosessen husker på hendelsen – som de ofte kan ha glemt av flere grunner – og får snakket litt om den, så er det ofte nok. Barn har så ofte så lett for å forstå og legge ting bak seg så snart de har fått sagt alt de hadde på ”hjertet”. Dersom man i tillegg benytter de andre verktøyene som inngår der en av dem er visualiseringer av minner /hvordan de kunne ha vært – der anerkjente teknikker inngår, så kommer man veldig langt i å forhindre at de har frykt for tilsvarende situasjoner i ettertid.

Eksempler på hendelser som kan komme opp under Journey prosesser?

Mange situasjoner blant venner og på skole i det daglige, f.eks.
– får ikke være med på leken på skolen , ”3. hjul vogna”
– mobbing, erting

Ellers:
– uhensiktmessige kommentarer/atferd fra voksne – uerfarne i sine roller som kan være dagmammaer, vikarlærere etc
– mistolkning av noe de har hørt andre si
– kommet bort fra mor eller far på handleturen eller ellers
– alene på fly for første gang
– noe barn har sett på noe ubehagelig på TVen som kan gi seg utslag i at de er redd for å legge seg å sove alene om natten
– en ubehagelig drøm
– nesten ulykker (drukning, bilulykker, ferieturer etc)
– ulykker og sykehus (hendelser skjedd med nære)
– redsel for aldri å se igjen en person
– dårlig samvittighet – noen ble ertet og de selv gjorde ikke noe med det
– hadde et idolisert bilde av en av voksenperson, ”bildet” ble ved en hendelse ”ødelagt”
– man kan tro at et barn er sjalu, men så kan det vise seg at hovedproblemet kan være tilknyttet redsel for å bli forlatt.
– fikk ikke uttrykt og tatt del i sorgen f.eks. døde besteforeldre
– tap av kjæredyr
etc

Tilbys denne metoden for voksne også?

Ja. For voksne personer så er denne basert og videreutviklet til norske forhold – og kalt Effektiv Selvinnsiktsmetoden (ES metoden). Denne ble lansert i Invivogruppen – der jeg er tilknyttet, se www.invivogruppen.no – i et samarbeidsprosjekt sammen med en lege og psykiater i 2006, og er benyttet på mange områder av undertegnede, som et supplement til coaching ute i større bedrifter og forøvrig. Når personer tar kontakt med meg, så tilpasser jeg som regel verktøyene jeg bruker til klienten som kommer og de ønskene klienten har med seg.

Hvilken utdannelse tok jeg i denne metoden?

Jeg tok min sertifisering i 2004 i et utdannelsesopplegg over en 1,5 års periode i hovedsak med samlinger utenfor London – sammen med ingeniører, helsepersonell, sikkerhetssjefer, spesialpedagoger, psykologer, leger, lærere, foreldre, etc

Jeg har i ettertid utviklet denne basert på andre utdannelser og sertifiseringer jeg har tatt – fra gestaltterapi, kognitiv terapi, hypnoterapi, the Journey, psykologisk akupunktur, samt NLP, samt fra erfaringer i arbeid med barn og ungdom i inn- og utland de siste 20 årene, også egne barn.